Får oftest å vite fra folk, at de synes det er vilt at jeg kan stå opp kl.4:30 om morgenen i hverdagen, for å springe på fjellet. Det skal ikke være noen tvil om, at det ikke er lett! Men når nå man er en pasjonert fjelløper, og samtidig er småbarnsforeldre, nyhus-eier, og jobbet skal passes, så er det ikke meget tid igjen å ta av. I tillegg skal det også være tid til at pleie kjærlighetslivet og familien. You do the math.
Jeg ville da ønske at det å løpe på fjellet var mitt heltidsjobb! Men slik er det dessverre ikke. Det handler om livsstil, tilpasning og nok de viktigste ting, god planlegging og vilje.
Vakre fjell og naturopplevelser
Det var den ene del av årsaken til, hvorfor jeg står opp så tidlig om morgenen. Den annen del som gir meg det siste skubb ut av sengen, er naturligvis de vakre fjell og naturopplevelser. Må innrømme at det har vært så mange ganger, hvor jeg har hatt lyst til å sove videre når alarmen har hatt ringt. Men! Så snart jeg ser ut av vinduet, og ser omgivelsene så våkner jeg. Vil ut på oppdagelse, ut å sanse, ut å oppleve! Godt vær har selvfølgelig også en viktig faktor, især i disse tider hvor det ikke er flere konkurranseløp igjen på programmet og soltimerne blir mindre og været mer ustabilt. I sommermånedene er det ikke noe problem, for her er det jo lyst hele døgnet, og skulle det bli dårlig vær, så er det også en opplevelse i seg selv. Jeg har også en hodelykte jeg springer med når det er mørkt, men har ikke samme motivasjon i år til å løpe en hel morgen på fjellet i kun mørke. Den tid er forbi.
Etter siste helg, hvor jeg tok turen til Reinspælen, så hadde jeg egentlig bestemt meg for at sesongen med morgenløp på fjellet var slutt. Det har vært en lang sesong, med masser av morgenløp og det har satt sine spor i kropp og sinn. Energien og overskuddet til å stå opp kl.4:30 er ikke helt den samme lengere. Føler meg trett og sliten, og har i år valgt å lytte mer til kroppen min enn jeg gjorde siste år. Det er super viktig!
Tredemølle og innebandy
Jeg og konen har nå også kjøpt oss en tredemølle. Den vil jeg nå bruke mere og mere fremover om morgenen, og for fullt når vinteren for alvor slår inn. Min plan er å løpe på tredemølle og spille innebandy i vintermånederne, og så vende tilbake til terreng- og fjelløp når det blir vår og sommer igjen til neste år. Ikke sagt at det ikke blir noen fjellturer over vinteren, for det blir det! Jeg orker bare ikke å springe på fjellet med snø til opp til kneene flere gange i uken igjen i år. Det blir simpelthen for tungt og frustrerende!
Men! Igår morges sto jeg så allikevel opp kl.4:30 for å springe på fjellet. Og hvorfor så det? Jow det synes jeg bildet til innlegget illustrere meget godt. Fordi det var en magisk morgen, med utrolig vakre farger på himmelen da jeg kom til toppen av Hallartinden. Jeg hadde naturligvis sjekket værmeldingen og tiden for soloppgangen dagen før, så visste at det ville bli en utrolig vakker morgen.
Jeg startet med å løpe i mørke med hodelykte på, og selvom soloppgangen først var kl.6:37 (lenge etter jeg var kommet ned igjen) så fikk jeg allikevel en flott opplevelse fra toppen. Det var også blitt så lyst, at jeg kunne løpe ned igjen uten bruk av hodelykten.
Slike morgener er verd å stå opp kl.4:30 for!
På toppen av Hallartinden med hodelykt.
