Nøy hvor jeg savner å løpe på fjellet for tiden! For ca. 3 uker siden begynte jeg å trappe ned på fjelløp om morgenen i hverdagen pga. mørketiden, manglende motivasjon og det at jeg var begynt å bli veldig sliten fysisk og mentalt. De siste 3-4 måneder med utallige fjellturer før jobb i hverdagen har virkelig satt sine spor. Det er derfor kun blitt til én fjelltur i uken (i helgen), de siste tre ukene, hvor jeg i stedet har brukt tiden i treningssenteret i hverdagen.
Ren vilje!
Det var kanskje det som skulle til for å bli motivert og finne lysten igjen, for i denne uke er jeg blitt skikkelig gearet til å komme ut igjen. Treningssenteret har aldri vært min kopp te, synes det blir kjedelig i lengden, men vet samtidig også hvor viktig det er å «bygge på». For to dage siden tok jeg en fjelltur om ettermiddagen, og det var selvom det var regnvær og mørkt. I morges kunne jeg heller ikke holde meg inne, ut måtte jeg. Så det var opp kl.4:30 og en tur på Hallartinden med hodelykt. Det var en sann fornøyelse selv med kun 5 timers søvn i bagasjen, så det var på ren vilje jeg kom meg opp.
Nå er helgen rett rundt hjørnet, og jeg har planlagt en fantastisk fjelltur i morgen tidlig til kl.12. Jeg gleder meg!
