Igår ettermiddag deltok jeg ved årets motbakkeløp Nonskollen Opp i Alsvåg. Et motbakkeløp på 3,5 km. med 600 høydemetre, med en flott løyper hele veien til topps. Det er et motbakkeløp jeg hadde sett meget frem til i år, etter siste års gode inntrykk av arrangementet, atmosfæren rundt løpet og ikke minst utsikten på fjelltoppen.
Dårlig vær – men høyt humør!
I år var været dessverre ikke med arrangøren (Alsvåg Idrettslag). Det var gråvær, kaldt og med regn og sterk vind når vi kom opp over de 300 meters høyden. Tross det dårlige vær, så var humøret høyt blant deltagerne og man kunne rask merke den intense atmosfære rett før starten gikk.
For min del, om været er bra eller dårlig, det spiller egentlig ingen rolle. Jeg er vant å løpe på fjellet i al slags vær, og er god til å tilpasse meg forholdene. I år hadde jeg da også ekstra forventninger til meg selv om å forbedre fjorårets tid. Jeg følte meg i bedre form, både mentalt og fysisk. Jeg hadde planlagt at jeg skulle «hekte» meg på frontgruppen så lang tid jeg kunne klare.
Det var kaldt, vått og heseblesende ved målstreken på toppen.
Frustrert tross ny personlig rekord
Tross en forbedring av min personlige rekord på 7 sekund fra i fjor, så sitter jeg allikevel tilbake med en skuffet følelse. Starten av løpet gikk kjempebra, og jeg løp lenge med frontgruppen (blant de første 5-6 løpere) opp av fjellet. Holdte et fint tempo, uten at presse meg selv for hårdt. Jeg følte meg i fin form, men av en eller annen årsak så gikk jeg liksom «i stå» litt over midtveis i løpet. Jeg prøvde å presse meg selv og øke mitt tempo, men ingenting funket. Jeg måtte også se meg innhentet av flere løpere, og det hjalp ikke likefrem på humøret. Jeg manglet på en eller annen måte et ekstra gear, og kunne heller ikke ignorere syren i benene, som jeg vanligvis er trenet til. Jeg hadde håpet på en top10 plassering i år, men endte på en 16. plass ut av 43 løpere, 6 min. og 39 sek. etter vinneren.
Nonskollen Opp – høydeprofil
Motbakkeløp til revurdering
Jeg synes det er viktig å støtte opp omkring de lokale løp i Vesterålen. Motbakkeløp har virkelig boomet i de siste årene, og blitt kjempe populært. Det er løp som alle kan være med på, og er med til å skape en sosial sammenkomst for folket i Vesterålen, og det er viktig.
For min egen del, så kan Nonskollen Opp ha vært min siste deltakelse ved et motbakkeløp. Såvel som jeg synes det er utrolig gøy å være med, så må jeg også bare erkende at motbakkeløp ikke er min grei. Jeg har nå forsøkt meg i 2 år, og ser at jeg ikke har noen sjanse å vinne når jeg løper mot 15-19 årige gutter på 50-70 kg. I år var vinneren av løpet kun 12 år! I motbakkeløp, som går rett opp, over en kort distanse, så har vekten mye å si. I slike løp er det en kjempe fordel å være lett som en fjer, og det er ikke lett å følge med, når jeg bærer rundt på 10-20 kg. mer enn de andre frontløpere. I år er jeg endda et par kiloer lettere!
Selv om jeg er et kjempestort konkurranse menneske, og ikke gir opp så lett, så er jeg også realist og må bare erkende at noen topp plassering får jeg aldri ved et motbakkeløp. Jeg vil fremover kun fokusere på langdistanse løp, og egne løpeprosjekter. Jeg har i forveien et utrolig tett pakket program ved siden av løpingen, så må være ultra skarp i mine prioriteringer, og her vil motbakkeløpene bli bortprioritert. I forbindelse med Nonskollen Opp hadde jeg egentlig planlagt at fortsette videre over på de neste fjelltopper som lå som «perler på en snor» i en flott fjellrekke, etter jeg var kommet i mål. Pga. været skjedde det ikke, men det sier litt om mitt fokus.
En liten stemningsvideo fra målstreken kan ses på min Facebook profil: https://www.facebook.com/kennloekkegaard/
