Reinspælen 1118 moh. – ble en bomtur!

I helgen prøvde jeg å nå toppen Reinspælen 1118 moh., men ble dessverre en bomtur pga. tåke og lave skyer. Jeg har etterhvert betraktet det mektige fjell Reinspælen et par ganger på avstand, fra fjelltoppene Stortinden og Fuglen. Har lenge hatt stor lyst til å komme meg til topps her og løpe på dens helt fantastiske rygg.

Forberedelse

Det er ikke et fjell som er så lett å gå til som man umiddelbart skulle tro. Jeg forhørte meg derfor hos noen forskjellige personer for å høre hvordan man lettest kommer seg opp. Enten fra Løbergsbukta eller Bømarka fikk jeg å vite. Jeg endte med å ringe turleder Karlot, og han sa at begge veie gikk an, men den «letteste», korteste og raskeste vei gikk fra Bømarka, rundt Rundskardet og inn i Trolldalen i 600-650 meters høyden, på tvers av den og så rett opp mott toppen (veldig bratt her!).

Hvis jeg bestemte meg for å starte fra Løbergsbukta, så ville det første stykke være et helvete opp av Brattfjellet, igjenom lyng, buske, sten, klipper og annet «lekkert». Men når først jeg var kommet meg opp på Kobberryggen, så skulle det bli lettere og mulig å løpe på ryggen til Reinspælen. Denne tur ville umiddelbart være lengere, både i tid og distanse.

Jeg valgte derfor ruten fra Bømarka og inn i Trolldalen.

Tåke og lave skyer

Værmeldene meldte egentlig fint vær, med oppklaring fra kl.8. Jeg kjørte derfor hjemme fra kl.6:15, så jeg kunne starte turen kl.7 og etter planen være på toppen kl.9 i klart og fint vær. Det gikk langt fra slik!

Frustrerende!

Jeg fant inngangen og traktorveien ved Bømarka, og så det var tåket inne i Bømarkdalen. Jeg hadde hatt mine betenkeligheter og tvil hele veien til Gullesfjorden. Skulle jeg ta turen eller ikke? Jeg hadde lagt en plan-B med en fjelltur i Sigerfjorden over Brokløystinden, Middagsbogtinden og Viktinden, i tilfelle været ikke var med meg. Men det var Reinspælen jeg ville opp på! Jeg hadde sett at det var klart vær på disse tre toppene inne i Sigerfjorden, da jeg kjørte mot Gullesfjorden. Jeg bestemte meg derfor å ta sjansen og gjøre et forsøk til Reinspælen.

I ettertiden hadde jeg ønsket at jeg hadde valgt Sigerfjorden!

Tåken og de lave skyer lettet ikke inne i Trolldalen, og fra 400 moh. på vei rundt Rundskardet gikk jeg i blinde. Jeg hadde ingen sikte, og brukte mye energi på å orientere meg med kart mens jeg gikk på store sten og klipper. Tror også det er første gang noensinne at jeg har måttet tatt mobilen i bruk for å finne min posisjon. Det gikk kjempte tregt og brukte mye mer tid enn beregnet. Jeg hadde fått tips om å holde meg på venstre side av Rundskadelva, og det tips var jeg kjempeglad for! Det går klippevegge rett ned på begge sidder av Rundskadelva på et langt stykke som gjør det umulig å krysse den. Utrolig vakkert!

Jeg nådde opp til 750 moh. hvor jeg bestemte meg for å snu. Jeg var på rette vei, men hadde ingen fornemmelse av omgivelsene. Samtidig hadde jeg ingen garanti for utsikt hvis jeg kom til toppen, og det hadde virkelig vært kjipt! På grunn av det og det at jeg var langt etter tidsplanen, så bestemte jeg meg for å snu. Det var utrolig trist og frustrerende. Det er ikke ofte det er skjedd, at jeg har snudd under en fjelltur, kan vel telle det på en hånd i al min tid som fjelløper.

Plutselig forsvant tåken et kort øyeblikkt og det første smil på turen fant sin vei.

Et kort glimt av omgivelsene. Er nesten inne i Trolldalen.

Klarte litt opp

På vei ned klarte det plutselig litt opp og jeg fikk i en kort periode et lille glimt av hvor vakkert det er inne i Trolldalen. Det var første gang jeg smilte på hele turen! Det gikk dog ikke lenge før det var tåket igjen.

Tåken og skydekket var begynt å trekke opp, så da jeg kom ned i 500 moh. var det klart og jeg fikk en vakker utsikt ut i Gullesfjorden på turen ned. Jeg fikk lyst til å løpe litt interval opp og ned mens jeg kunne nyte utsikten. Det var herlig og ga et mega boost til det triste humør.

Løper i Rundskardelva.

Da jeg kom lengre ned, tok jeg en «svingtur» innom Rundskardelva, hvor jeg løp i vannet mellom de høye og bratte klippevegge. Det var kjempestas og en stor opplevelse. Man opplever kun den moro man selv oppsøker. Og når nå jeg ikke kom meg til topps, så må jeg jo finne på noe annet som kan gi meg en «AHA» opplevelse.

Ingen sti

Kan fortelle at det ikke var noen sti på veien opp. Det er en traktorvei du følger de første 300-400 meter, og derfra er det vandring og klatring off-road. Derfor tok jeg det også som en god gang teknisk trening til Tromsø Skyrace som jeg skal løpe den kommende helg.

Gleder meg og kan ikke vente til at det kommer en dag i en helg hvor det er klart vær, så skal jeg gjøre et nytt forsøk og komme meg til topps enn no-time. Turlederens rekord er 1t.45min. den SKAL jeg slå!

Lenke til tracking av fjellturen: http://www.movescount.com/moves/move116071943

Ruten. Mistet desverre noe tracking på vei ned.