Sesongens siste fjelltur på Hinnøya

Sesongens siste fjelltur ble på Hinnøya!

av Kenn Løkkegaard

Strandheia, Kvalsauktinden og Middagstinden på Hinnøya ble sesongens og kanskje også årets siste fjelltur, nå når vi er gått inn i mørketiden. Turen til Middagstinden var en utrolig flott tur, som gikk over Strandheia og Kvalsauktinden. Jeg har tidligere vært på både Strandheia og Kvalsauktinden, men aldri tatt turen videre til Middagstinden. Jeg fikk endda tid til å fortsette videre fra Middagstinden og videre av fjellryggen. Det var AWESOME!

Middagstinden

kenn-loeper-kvalsauktinden-i-bakgrunnen-blogg

Løper opp mot Middagstinden. Kvalsauktinden som ses i bakgrunnen.

Middagstinden finner du på baksia av Kvalsauktinden ut mot Hognfjorden. Du følger ganske enkel bare fjellryggen videre fra Kvalsauktinden. Jo lengre ut av fjellryggen du beveger deg, jo mere teknisk og vanskeligere blir terrenget. Jeg elsket det! Det å gå oppe på smalle tekniske klipper og sten er ren «guff» for meg! For de som ikke er helt til den type «lek», da går det an å gå litt lengre nede på fjellsiden.

Går litt nede på fjellsiden.

Går litt nede på fjellsiden.

Dårlig forberedelse

Jeg hadde startet fjellturen med god energi og høyt tempo opp til Strandheia og videre til Kvalsauktinden, men på vei tilbake fra Middagstinden gikk det helt galt.

Før fjellturen hadde jeg spist en lett frokost, for ikke å være for «tung» i magen. Når jeg tar ut å løper i fjellene, så har jeg vanligvis ekstra overdeler med i løpevesten (heriblant ekstra vindjakke). Men det har vært ytterst sjeldent at jeg har hatt behov for å skifte underveis. Grunnet det fine vær den dagen, så bestemte jeg meg for ikke å ha ekstra overdeler med, også selvom temperaturen lå på frysepunktet. Av en eller annen årsak, så tok jeg kun 1 stk. energibar med (som jeg spiste på vei op til Strandheia).

Jeg løp turen mellom kl.10-14, hvilket i tillegg er i tidsrommet hvor jeg vanligvis spiser lunsj. Sett tilbake på forberedelsene og tidspunktet jeg løp fjellturen på, så burde alarmklokkene ha ringt i mitt hode. Det gjorde de bare ikke, og det fikk jeg å merke både fysisk og mentalt.

Ble kald og svimmel

Da jeg bestemte meg for å snu, etter lengre tid med lek på fjellryggen i området rundt Middagstinden, var jeg begynt å bli kald. Temperaturen var sikkert nede på -5 grader oppe i høyderne. «Munningen» og lokket til mine vannflasker var også frosset til is, så det var ikke mulig å drikke vann. Den nederste del av mine overdel var også frosset til is og blitt «hardt».

På vei ned fra Middagstinden begynte kroppen min å bli svak, og jeg besluttet meg for å gå ned i Bjørndalen i stedet for å ta turen og høydemeterne opp til Kvalsauktinden. Jeg vurderte umiddelbart at dette var et klokt valg, men ble usikker da jeg var kommet lengre ned. For mens turen til Kvalsauktinden godt nok går opp, så kunne jeg her følge en fin sti hele veien. Turen ned gjennom Bjørndalen gikk via masser av sten og teknisk terreng. Det krevde mye konsentrasjon og stor fokus på hvert enkel steg jeg tok, fordi det var glatt og det lå en del snø.

Da jeg kom til «Strandstigen» etter Bjørndalen, var kroppen helt tom for energi. Mitt syn var også blitt sløret, og jeg fikk det fysisk dårlig. De ca. 150 høydemeter opp til Strandheia av Strandstigen var et rent helvete, og ga minner om min tur opp Tromsdalstinden til Tromsø Skyrace tidligere på året.

Løper mellom Kvalsauktinden og Strandheia.

Sortland som ses i bakgrunnen.

Løp inne i en «boble» fra Strandheia

Etter Strandstigen løp jeg roligt til Strandheia, mens jeg «analyserte» meg og min kropp hele tiden. Tilstanden min var super merkelig, en ubehagelig følelse jeg ikke har opplevd før.

Og det ble ikke bedre på vei ned av Strandheia. Det var som om jeg løp i en drøm. Jeg følte ikke riktig jeg hadde kontroll over egen kropp og mine steg. Jeg hadde vanskelig med å se skarpt og fokusere på bakken. Jeg frøs veldig, og da jeg møtte en dame med sin hund, hilste jeg på henne, men kunne liksom ikke fornemme hennes ansikt. Det samme var tilfellet da jeg løp forbi to menn lengre nede (de var på vei opp). Jeg hilste pent til de, men de var bare sløret skikkelser for meg.

Jeg prøvde å komme meg så fort ned som mulig, men følte ikke jeg kunne sette opp tempoet. Jeg var for redd for å falle da mine reflekser var lik 0. Skulle jeg lande feil med en av føtterne eller de treffe en sten i bakken, så ville jeg ikke ha noen sjanse for å holde imot.

Frøs resten av dagen

Jeg var utrolig glad og lettet da jeg kom meg ned til bilen. Hadde vært nervøs og redd for mitt helse flere tidspunkter på veien tilbake.

Turen var det jeg kalder en ut-av-kroppen opplevelse!

Jeg er helt sikker på at min kropp har vært blitt nedkjølet underveis, for gikk og frøs (skikkelig) resten av dagen. I tillegg tror jeg at jeg slo rekord i antall kopper te den dagen. Jeg er helt sikker på at kombinasjonen av kulden og for litt intatt mat/energibarer før og under fjellturen resulterte i en total «breakdown». Det blir også siste gang, at jeg ikke tar med ekstra overdeler og vindjakke når det er så kaldt!

På tur over en herlig fjellrygg. Love it!

På tur over en herlig fjellrygg. Love it!

Ris til egen røv

Her 3 uker etterpå opplevelsen, så kan jeg kun ryste på hodet av meg selv. Man skulle tro at jeg etter 3 år som fjelløper ikke ville begå slike feil. Forberedelse er alt for meg, men selvom jeg alltid er veldig nøye i mine forberedelser, så kan feil skje. Turen til Middagstinden var min fjelltur nr.122 i år. Selv om sesongens siste fjelltur ikke gikk helt etter planen, så var den fortsatt utrolig bra og vakker. Jeg fikk også utforsket nye fjellområder ved Middagstinden, og leket på vakre fjellrygger og ser tilbake på turen med et smil.

Jeg husker at jeg allerede dagen etterpå opplevelsen lo av det hele, og hadde lyst til å ta en tur til (med flere energibarer og ekstra overdeler).

Lenke til fjellturen i Movescount: http://www.movescount.com/moves/move130292547

Høydeprofil: Strandheia, Kvalsauktinden og Middagstinden.

Høydeprofil: Strandheia, Kvalsauktinden og Middagstinden.

Ruten for sesongens siste fjelltur.

Ruten for sesongens siste fjelltur.

You may also like

Skriv en kommentar