Vi beveger oss inn i en tid, hvor man kan oppleve vakre soloppganger og ikke minst vakre solnedganger. I mitt tilfelle vil det størstedelen av gangene bli soloppganger, da jeg jo 9 ut av 10 ganger løper på fjellet tidlig på dagen. Især i hverdagen før jobb, når jeg står opp klokken 4:30.
September og høsten er rett rundt hjørnet, og det ses allerede på treernes blade som begynner å bli gule og brune. Jeg personlig foretrekker soloppgangene fremfor solnedgangene. Lyset og solstrålene fra solen når den titter frem over fjelltoppene, er det vakreste øyeblikk jeg kjenner til når jeg løper oppe i høydene. Fargenes nyanser på himmelen og i landskapet endrer seg konstant i et tidsrom på 10-15 min, rett før og etter solen kommer til syne. Er vanskelig å beskrive det med ord, det må oppleves!
I siste uke hadde jeg et slik øyeblikk.
Soloppgangen fra Hallartinden.
