Nyter utsikten på yttersiden av Hadseløya - Kenn Løkkegaard

Tilbake på yttersiden av Hadseløya

av Kenn Løkkegaard

Etter en sesong med fokus på fjellene over på Hinnøya, tok jeg turen til yttersiden av Hadseløya denne helgen. Var virkelig en deilig følelse å være tilbake igjen etter å ha vært «fraværende» her i nesten et år. Vanligvis bruker jeg masser av tid på denne side av øya, fordi her er så utrolig vakkert med flotte stier å løpe på. I tillegg smelter snøen fort her, hvilket gjør det attraktivt for meg som elsker å løpe i terreng.

På lørdagen ble det til den vante trimturen til Hallartinden, men søndag ville jeg ut og «leke» litt i det gode vær og bare kose meg.

Yttersiden av Hadseløya er magisk!

Hadseløya gjemmer på en liten «perle» på yttersiden av Hadseløya. «Perlen» består av vakre dramatiske fjell og tekniske såvel som mindre krevende fjellrygge, som er «guff» for enhver fjelløper, fjellvandrer eller fjellentusiast. Fjellområdet har vakre fjelltopper som Tanipa, Lamlitinden og Nonstinden, men her finnes også de lettere «toppe» som Finnsæterkollen, Småflotten og Kliftra. Og tar man turen videre på baksiden av Lamlitinden går det sti hele veien til Pallheia.

Her er masser av flotte stier i alle nivåer for turgåere. Jeg selv personlig starter alltid ut med å følge stiene til jeg kommer et godt stykke opp i terrenget, og tar så ofte en avstikker vekk fra stien og beveger meg ut i det mere krevende terreng.

Jeg vet også om naturfolk som tar telt og hengekøye med og overnatter ved Teiganvatnet eller ved Jordvatnet/Øvrevatnet lengre inne i dalen. Her er det utrolig vakkert og det perfekte sted, hvis du ønsker å koble fra hverdagen.

På en varm sommerdag, har du også muligheten for å slutte fjellturen av med en kjølig dukkert på en vakker liten sandstrand, som ligger på Taen. En velbesøkt liten sandstrand med utsikt til det åpne hav og fjellrekken i Lofoten, mens du har de vakre bratte fjell på yttersiden av øya på din venstre hånd.

Løper mot Tanipa på yttersiden av Hadseløya - Kenn Løkkegaard

Planen var Lamlitinden, men…

Planen var egentlig å gå opp til Lamlitinden, men så raskt at det ble dårlig med tid og hadde ikke lyst til å «stresse» den dagen. Tidligere har det oftest frustrert meg, men gjør det ikke lengere. I stedet for, fant jeg andre små «toppe» som utfordret meg og ga meg stor livsglede. For meg er det å nå høyeste punktet ikke lengre det, som er utslagsgivende for om en fjelltur blir en suksess eller ikke.

Fra en liten topp rett ved Nøkkvatnet, kunne jeg se to turgåere oppe på toppen av Lamlitinden. På vei ned aket de ned på rumpen på de bratte partier, og det var utrolig artig å se på. Jeg møtte også andre turgåere med hund på vei opp mot Finnsæterkollen, som er den toppen folk flest går til.  Ble dog litt overrasket over å se ingen av de hadde pigge under skoene. Her var det altså utrolig glatt, og kan være farlig å gå på vei ned. Jeg selv tok pigge på da jeg kom til Finnsæterkollen innen jeg fortsatte videre. Piggene beholdte jeg på under hele turen, helt til jeg kom ned til bilen igjen og det var altså nødvendig!

Alt i alt en helt fantastisk helg i flott vær og omgivelser.

You may also like

Skriv en kommentar