Fjell eventyret på Hinnøya er startet!

2016 er året hvor jeg vil fokusere på fjellene på Hinnøya, og igår morges kickstartet jeg så reisen ved å ta turen over Urtinden 490 moh., Durmålstuva 711 moh., Småtindan 611 moh. til Høgfjellet (og tilbake igjen selvfølgelig). Dessverre nådde jeg ikke helt opp til toppen av Høgfjellet pga. tåke, men det kunne ikke endre på at denne fjelltur var helt igjennom fantastisk. Underveis opplevde jeg både sol, tåke, hagl, snø- og regnvær, og på de siste 2-3 km. regnet det mens solen skinte.

Det var merket løyper hele veien opp til Urtinden, og herfra fin sti til toppen av Durmåkstuva, bortsett fra et par enkelte steder hvor det fortsatt lå snø. Fra Urtinden opp til Durmålstuva følger du fjellryggen, med Hognfjorden på din høyre side med den vakre fjeldkjede med toppene Kvalsauktinden 767 moh., Middagstinden, Mortendalstinden 651 moh., Utheia 690 moh. og Simanestinden 514 moh. På vei opp av fjellsiden til Durmålstuva kunne jeg se inn i Sørfjorden, det var så vakkert!

På vei opp til Durmålstuva kommer man opp på fjellryggen, så man ser ned til Roksøyvatnet og over på neste fjellkjede med bl.a. Hatten 733 moh. og Rismåltuva. Herfra kan du virkelig få se «baksiden» av Durmålstuva, et vakkert dramatisk syn med en fjellvegg som går lodrett opp. Nå var jeg her veldig tidlig om morgenen, så her strømmet tåken fortsatt ut i luften fra det øverste av fjelltoppen (pga. snøen). Et spesielt syn.
Resten av veien opp gikk via den smale sti og et større stenparti. Tror der er sti hele veien til toppen, men da det fortsatt ligger snø på bakken, var den ikke til å se. Jeg tok derfor veien opp litt spontant på stenpartier i en kanskje litt mer direkte linje.

Etter at ha nådd toppen løp jeg ned på baksiden av Durmålstuva (ikke den lodrette vegg!), henover en mer luftig fjeldrygg, hvor jeg kommer over Småtindan 611 moh. og over til Høgfjellet. Jeg var het vild med den luftige fjeldrygg, og gir meg flashback til «Hesteryggen» på Hadseløya. Underveis var skyene begynt å legge lavere på himlen, og det var blitt mer tåket (igjen). Planen min var at nå helt over til Høgfjellet, men hadde dårlig sikte nå. Da området her er helt nytt for meg, og det at tiden var ved å renne ut for meg, tok jeg ingen sjanser og snudde. Som jeg nevnte innledningsvis, så kunne det ikke endre på at turen hadde vært helt fantastisk, og gledede meg til å ta turen tilbake igjen og få oppleve det hele en gang til. Mange vil kanskje tenke at det kan være kjedelig å løpe samme vei tilbake igjen, men det synes jeg ikke! Selvom veien tilbake er den samme, så får man sjansen for å se fjellene og alt en gang til, men fra den annen vinkel. Det åpner ofte opp for at man ser landskapet på en ny måte eller oppdager noe som man ikke så på vei over i første omgang. Det kan også være at været har endret seg (hvilket jo skjer ofte her i Nord-Norge), slik episke øyeblikke og værfenomener oppstår.

Og det var nettopp det som skjedde da jeg kom tilbake til Urtinden. Her begynte det plutselig å snø big time med store snøfnugg. Etterpå begynte det å regne mens solen fortsatt skinte i landskapet. Det ga et helt spesielt lys og øyeblikk, mens jeg sprang og løp ned det siste stykke. På dette stykke renner det også en del vann ned av fjellsiden på bakken, som alt i alt gir deg den fulle terrengløp opplevelse hvor alle dine sanser blir stimulert til fulle.

Det første Hinnøya eventyr levde fullt ut opp til forventningene, og kan ikke vente med å komme av sted igjen!

Fjellturen med GPS tracking kan ses her: http://www.movescount.com/moves/move105404146